Har du noen gang sett en gjeng med kunstnere, arkitekter og marinbiologer og tenkt at de definitivt liker å leke med slim, såpass mye at de har satt opp et helt forskningsprosjekt rundt det? Fordi det har jeg! Dette semester har jeg fått æren av å være med på et dritkult, nerdete, slimete og fremtidsrettet biomaterial-prosjekt på UiA, sammen med det kuleste teamet.
Meet the gang
Nina Björkendal – verkstedsansvarlig for grafikk,- og treverksted, underviser og kunstner. Hun er praktisk, kreativ og kan basically alt om materialer du kan kutte, sverte, trykke og hamre.
Naysa Andrade – kunstner og biomaterials queen. Hun lager ting som kan erstatte plast og lær med hjelp av naturlige produkter og kjemi. Hun har også en 7 år gammel scoby som hun elsker som sitt eget barn (med god grunn)
Henriette Hultmann – nerd, marinbiolog og PhD-stipendiat. Hun kan mer om mikroplast i Skagerrak enn ChatGPT.
Tom Longmate – grafisk designer, UX-stjerne og student ved Central St. Martins i London. Han bygger plattformer for sirkulær plast og undersøker hvordan kyst og landbruk egentlig henger sammen.
Haavard Tveito – arkitekt og kreativ teknolog som jobber med storskala, immersive kunstverk. Altså den typen kunstverk du fysisk blir dratt inn i.
Sist men ikke minst – oss studenter fra kunstfakultetet på UiA. Invitert fordi vi er ekstra interesserte i dyr, natur og biomaterialer, og i mitt tilfelle insekter, mugg og alt som naturen bryter ned. Nam nam
Vårt oppdrag
Målet med dette prosjektet er å lage et levende arkiv med nye bærekraftige materialer som alle studenter på UiA kan bruke. Tenk bioplast, biopolymer, soppbaserte materialer, miljøvennlig “lær”, og andre ting som høres ut som det kom rett fra et science-fiction laboratorium.
Det vi har gjort så langt
Vi har eksperimentert med oppskrifter og presentert produktet til Naysa som om vi var på MasterChef, lært å lage vår egen scoby, og fått lov til å bruke deler av Naysa sin sco-baby til å lage flere. Scoby er en symbiotisk geleklump laget av bakterier som brukes til å lage kambucha, eller i vårt tilfelle, bioplast og lær.
Her har vi analysert hva som funker og hva som absolutt ikke gjør det, vært nøye på å skrive ned hele prosessen, selv om man gjør noe feil (fordi du vet aldri om du med et uhell oppfinner noe nytt), og finjustert metoder sammen med vår proffe fagfolk gang. Vi har også vært nøye på å skrive ned små detaljer som luftfuktighet og nøyaktige temperaturer og mengder ingredienser. Jeg har aldri følt meg mer som en gal vitenskapsperson.
Dette semesteret har vi vært i full forskermodus og testet oss frem til de beste grunnoppskriftene, og så laget disse produktene. Neste semester skal vi finne ut hvordan vi faktisk kan bruke disse biomaterialene. Vesker? Skulpturer? Interiør?
Hvorfor dette faktisk er viktig
Plastproblemet er ikke akkurat et lite et, og masse produksjon og fast fashion hjelper heller ikke med saken. I dette prosjektet får vi muligheten til å tenke større. Hvordan kan vi gjøre materialene rundt oss mer bærekraftige? Hvordan kan kunst og vitenskap jobbe sammen? Og hva skjer når du gir studenter en haug med rare ingredienser og frie tøyler til å eksperimentere uten å være redd for å gjøre noe “feil”? Disse ideene kom det veldig mye kult ut av.
Min rolle i dette prosjektet
Jeg ble invitert fordi kunsten min er inspirert av naturens “mini ingeniører”. Mugg, bakterier, insekter og nedbrytning. Ting som kanskje de fleste synes er æsj, men som egentlig er veldig kult. Så for meg har det å fått jobbe i et prosjekt der dette faktisk er et fokus, og en fordel å være litt nerd på, har vært gull.
Det jeg sitter igjen med nå er min egen sco-baby og en trang til å lære meg å like kambucha, en haug med kule materialprøver, en helt ny forståelse av hvor lett og kult det er å jobbe med naturen, og en dritkoselig gjeng som har samme interessefelt. Jeg gleder meg allerede kjempemasse til å jobbe videre med dette neste semester!