Fredag 26. april runget musikalske skatter av J. S. Bach ut fra Christiansholm festning i Kristiansand. Arrangementet «Bachfest» samlet Kristiansand Symfoniorkester, Kristiansand domkor, Knut Johannessen på Cembalo og dyktige solister til en samling av noen av Bachs mest kjente kantater og musikalske skatter. Publikum fikk servert Kaffekantaten i en fullscenisk oppsetning med ny norsk oversettelse og regi av Nils Harald Sødal, Brandenburgerkonzert No. 1 i F-dur og Jaktkantaten. Dette prosjektet var resultatet av et kunstnerisk forskningsprosjekt hvor man både vokalt og stilmessig fikk jobbet med barokkmusikk på en nytenkende og nyskapende måte. I tillegg fikk sangstudentene større innsikt i forskjellene mellom romantisk opera og den barokke måten å uttrykke vokal kunst på. For sangere er barokken kjennetegnet av en letthet som mange i dag glemmer å innom i sine studieløp, og for dagens sangere er dette synd ettersom det er viktigere enn noen gang at man kan ha flere stilistiske og kunstneriske bein å stå på.
Kaffekantaten
Knut Johannessen er en av landets fremste barokkeksperter, og sammen med Marianne Sødal Misje på dirigentpodiet og Adam Grüchot som konsertmester var vi som solister under kyndig ledelse og veiledning. Dette samarbeidet ga oss stor innsikt i hvordan man kan jobbe med og bearbeide den barokke musikken, og konserten/forestillingen ble en braksuksess! Publikum var over seg av lovord etter fremføringen var over, og kommentarer som «enestående», «fantastisk morsomt» og «jeg liker jo faktisk klassisk musikk jeg» stod i kø blant publikumsrekkene etter siste tone var lagt på cembaloen for kvelden.
Kaffekantaten var oversatt med tanke på å åpne og tilgjengeliggjøre Bach for et nytt publikum, og dette så virkelig ut til å slå an. Det å synge en kantate i operatisk form med musikkteaterkombinasjonen som hjelpemiddel gav både oss utøvere og publikum en helt ny og spennende opplevelse. For oss som skapende scenekunstnere var det også en døråpner å se at man ved å kombinere stilarter også kan sprenge grenser hos både seg selv og hos publikum. Barokken fikk en ny renessanse hos oss. Det var både gøy og lærerikt å få jobbe med stoffet på denne måten, og det å få løftet Kaffekantaten frem fra glemselen var en god bonus. -Reem og Nils Arne
Jaktkantaten
Då eg blei spurd om å synge tenorrolla i Jaktkantaten fekk eg fyrst høve til å sjå på musikken før eg takka ja. Eg fann fort ut at dette var ganske utfordrande repertoar, men i og med at ein av mine spesialiseringar i min master ved UiA er oratorium tenkte eg dette var ei utfordring eg måtte ta. Her var det fleire koloraturløp i relativt høgt tempo å lære seg og ein arie med stor tessitura. Det var vanskeleg, men eg klarde til slutt å gjennomføre og er godt nøgd med resultatet.
Gjennom denne prosessen har eg lært ein del om innstudering av repertoar som kan virke litt uoverkommeleg og korleis eg kan takle det. Eg ser no meir kva eg faktisk er kapabel til å gjere og kjenner meg stødigare og sikrare. I tillegg har eg fått erfare, gjennom lytting til innspelingar av det same repertoaret for å så møte og musisere med andre, kor ulikt musikken kan tolkast. Dette er spesielt praktisk for meg ettersom mykje av musikken frå tidsepoken denne kantaten kjem frå ofte har ein del uskrivne reglar for korleis det skal framførast. At me fekk med oss Knut Johannesen på cembalo var dermed særdeles bra.
Å vere med på dette prosjektet har vore veldig givande for meg. Det å få samarbeide med Knut Johannesen, etablerte solistar, dirigent Marianne Sødal Misje og musikarar frå KSO om eit såpass passande repertoar for meg er meir enn eg kunne drøymd om å få høve til mens eg enno studerer. Neste gong eg skulle få eit liknande oppdrag igjen kjem eg til å vere betre rusta og ha mindre heva skuldrer i førekant. – David
Arrangementet og erfaringen i sin helhet
For oss som sangere i starten av våre karrierer er slike erfaringer uvurderlige, og det å få synge sammen med fantastisk dyktige og kyndige folk i alle ledd gjør noe med en som utøver. Man opplever å få en tillit til at man som scenekunstner kan stå for sine kunstneriske valg, samtidig som man får trygg og god veiledning fra de beste i feltet. «Learning by doing» gjelder de fleste bransjer, men kanskje spesielt for oss som utøvende sangere. I barokk-musikktradisjon er det å lære de uskrevne reglene like viktig som innstuderingen av tonehøyder og noteverdier, det handler om stilforståelse og en innsikt i tidsepoken som kunststil. Men med noen av de fremste ekspertene på barokkmusikk i landet som mentorer følte vi oss godt ivaretatt hele veien gjennom.