Som en del av et lengre engasjement som forskningsassistent ved Fakultet for samfunnsvitenskap på UiA har jeg gjort en datainnsamling om mediedekning av digital trivsel i nasjonale aviser og regionale tidsskriv tilknyttet universitetsbyer. Bakgrunnen for denne studien har vært et ønske av belysning om muligheter ved og holdninger til bruk av digitale verktøy i utdanning, og hvordan teknologisk utbredelse påvirker menneskelig trivsel.
Innsamlingen har bestått av å gjøre avgrensede søk i Atekst for å finne medieomtale rundt digital velvære og tilrettelagt utdanning under og etter koronapandemien. Atekst er et arkiv som tilbyr et helhetlig innblikk i redaksjonelle utgivelser i nordisk media og er vel egnet til forskningsformål av denne typen. De innhentede artiklene er en blanding av personlige, politiske og akademiske perspektiver utgitt fra juli 2021 til juli 2024. Artiklene har blitt kategorisert etter: utgiver, dato, ordlengde, refererte kilder og tematikk.
Av relevant innsikt som kan trekkes fra medieomtalen er:
Fokus på psykisk helse i både grunnskolen og høyere utdanning, mye av omtalen i grunnskolen kommer frem i allmenmedia som for eksempel Aftenposten mens forhold i høyere utdanning skrives om i lengre fagartikler i publikasjoner som Khrono og Utdanningsnytt.
En overvekt av holdningsmotstand til den dramatiske digitaliseringen av utdanning under koronapandemien, med hyppigere kritikk av skjermbruk enn fremheving av potensial for bedre utnyttelse. Digitaliseringen representerte et omfattende kunnskapsbehov, dette er et gjennomgående tema i mediedekningen.
Usikkerhet rundt standardisering av nettbrett og maskiner for unge elever og påvirkningen kunstig intelligens kan ha på deres kunnskapsutvikling.
I dette prosjektet har jeg fått erfaring ved å velge ut, hente inn og analysere data. Disse har blitt kodet inn i en manuell database som gir tilgang til og en oversikt av artiklene i et format som er repliserbart. Slik granuløs tekstanalyse gir et dypt og avgrenset innblikk i utvalgte temaer og kan brukes i flere akademiske sammenhenger. Den gjennomførte studien kan være grunnlag for en mer omfattende medieanalyse. Noen slike studier foreligger og har vært gjennomgått, men ingen av disse er rettet så direkte mot begrepet digital trivsel..