Et innblikk i rollen som forskningsassistent i URPLAN
Jeg er nå inne i mitt siste år på masterstudiet i samfunnsplanlegging, sted og prosess. Allerede i første studieår fikk jeg tilbud om å bli forskningsassistent i forskningsgruppen URPLAN, som jobber med by- og regional planlegging. Nå har jeg hatt denne rollen i snart halvannet år, og det har vært både lærerikt og akkurat passe kaotisk, sånn på den typen måte der du lærer masse uten helt å skjønne når du egentlig lærte det.
URPLAN er en tverrfaglig forskningsgruppe som undersøker hvordan planprosesser kan gjøre byer og regioner mer bærekraftige. Medlemmene forsker på alt fra vindkraft og energiomstilling til medvirkning og demokrati i planlegging. Kort sagt: alt som påvirker hvordan steder utvikler seg. Et viktig mål for gruppen er å dele kunnskap og engasjere både studenter og fagmiljøer. Derfor arrangerer URPLAN jevnlig seminarer, blant annet et om kartets rolle i samfunnet. Det viser seg at kart er mer dramatisk enn man skulle tro.
Hva gjør jeg egentlig som forskningsassistent?
Arbeidet mitt i URPLAN har vært variert, og ingen dager er helt like. Jeg har blant annet:
• skrevet referater og møtenotater
• oppdatert URPLAN bloggen, og URPLANs Facebook side
• deltatt i faglige diskusjoner
• hjulpet til med planlegging og gjennomføring av seminarer
En av hovedoppgavene mine har vært arbeidet med URPLAN bloggen. Jeg har hatt ansvar for å oppdatere og videreutvikle nettsiden i WordPress, gjøre den mer brukervennlig og organisere innlegg i tydelige kategorier. Etter hvert som jeg har flyttet rundt på menyer, justert fonter og prøvd å få bilder til å ligge pent på siden, har jeg nesten begynt å lure på om jeg egentlig er i ferd med å bli grafisk designer. Eller i hvert fall en slags amatørutgave. Jeg har også kvalitetssikret tekster før publisering og skrevet egne blogginnlegg, spesielt etter seminarer.
I tillegg har jeg holdt liv i URPLANs Facebook side, delt blogginnlegg og informert om arrangementer og aktiviteter innen planfaget. Det viser seg at det å være forskningsassistent også innebærer en god del uoffisiell kommunikasjonsjobb, noe jeg faktisk har syntes er skikkelig gøy.
Hva jeg tar med meg videre
Gjennom arbeidet som forskningsassistent har jeg fått et helt nytt innblikk i hvordan forskning foregår i praksis; utfordringene og mulighetene. Jeg har blitt tryggere på å ta initiativ, stille spørsmål og tørre å komme med egne perspektiver, selv når jeg sitter i et rom fullt av professorer. Det som kanskje har vært mest givende, er formidling. Å skrive blogginnlegg, oppdatere nettsider og prøve å forklare kompliserte temaer på en forståelig måte har lært meg hvor viktig det er at forskning ikke bare blir igjen i akademiske dokumenter, men faktisk når ut til folk.
Jeg har også blitt overrasket over hvor inkluderende og støttende fagmiljøet er, og hvor mye jeg som student faktisk kan bidra når jeg får muligheten. Alt dette har styrket både faglig selvtillit og motivasjonen min til å jobbe videre med bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn, enten det blir i forskning, offentlig sektor eller ute i praksisfeltet.