De siste månedene har jeg fått ta del i et forskningsprosjekt ved å kode barndomsminner studenter ved UiA har skrevet ned. Min oppgave var å kode 166 minnetekster ved bruk av verktøyet Nvivo. Dette har jeg gjort ved å plassere forskjellige segmenter og ord nevnt i tekstene inn i koder for å finne mønster og momenter som går igjen.
Jeg hadde litt erfaring med Nvivo før jeg begynte å kode, men har lært mye underveis om hvordan jeg kan benytte verktøyet mest mulig effektivt. Jeg møtte på noen utfordringer underveis. Det som var mest krevende var å vite hva som skulle kodes hvor, og å passe på at jeg fikk kodet alt som var av relevans i tekstene. Fra tid til annen var det litt vanskelig å vite hvilke koder forskjellige segmenter skulle plasseres i, da de enten kunne passe flere steder eller ingen steder, men fortsatt var relevant informasjon. En annen utfordring var at jeg måtte være veldig nøyaktig med å holde meg til det som faktisk sto i tekstene og ikke lese for mye mellom linjene, da det er essensielt å være tro mot det som faktisk står i tekstene for at kodene skal kunne representere datamaterialet. Etter hvert som jeg jobbet meg gjennom tekstene begynte jeg også å se mønster, med situasjoner og segmenter, som gikk igjen. Jeg gjorde jeg meg oppmerksom på disse og ble ekstra påpasselig med å få lagt inn disse i rette koder.
I alt har dette arbeidet gitt meg mye kunnskap og erfaring om koding av kvalitative data, og hvordan små detaljer kan vise seg å være mønster i et helhetlig bilde. Jeg er veldig takknemlig for muligheten til å ta del i et forskningsprosjekt, og ser på denne erfaringen som relevant og verdifull for videre oppgaver og masterstudier.