BAKGRUNN
I Norge i dag går det hvert år ut mange flere klassiske sangere fra universitetene enn det er marked for i yrkeslivet. De fleste av oss kastes derfor ut i en usikker frilanstilværelse når siste avsluttende eksamen er levert på våre studier.
Overgangen fra den relativt skjermede tilværelsen på universitetets øverom og saler, til åpne scener og bredden av kulturlivet som venter kan for mange bli svært brå. Derfor er vi glade for at instituttet for klassisk musikk her på UIA gir oss mulighet for «vann i bassenget» tidlig. Vi har siden vårt første år her på UIA blitt knyttet opp mot profesjonelt kulturliv her i Kristiansand, som Kilden teater og konserthus, og på denne måten fått erfare og kjenne på kroppen hva det er som venter oss etter studiene. Vi får utforske og erfare hvordan kulturlivets mekanismer påvirker og er med på skapelsen av de profesjonelle kulturarrangementene. Denne forskningen gir oss mulighet til å oppleve kulturlivet i en annen kant av landet også, med samarbeid med kulturinstitusjonen «Opera til folket» i Oslo.
Den 8. februar fikk vi prøve oss på en av Oslos større scener, nemlig Gamle Raadhus scene. Ikke minst fikk vi gjøre dette sammen med den etablerte og profilerte operasangeren Magne Fremmerlid som har vært ansatt på Den Norske Opera i en årrekke.
Prosjektet har sin base i Kaffekantaten av Bach, som ble satt opp i en fullscenisk versjon med ny norsk oversettelse og regi av Nils Harald Sødal.
FORSKNINGSSPØRSMÅL OG MÅLSETNING
Spranget fra øverommet til en profesjonell kontekst kan som nevnt oppleves enormt
stort. Men denne oppsetningen gav oss mulighet til å utforske og kjenne på kroppen hva det er som møter oss i det profesjonelle yrkeslivet som snart venter oss. Prosjektet gav oss erfaring med hvordan man kan skape sine egne kunstneriske plattformer ved å koble oss opp mot allerede etablerte institusjoner og samarbeidspartnere. Dette kan lette noe av trykket i et krevende marked som kan være tøft å komme inn i uten gode samarbeid. Vi fikk også innsikt i hvordan man kan utvikle et prosjekt helt fra skissestadiet og til den ferdige sceniske produksjonen. Denne prosessen krever mange steg, og ikke minst mange involverte. En musiker står aldri alene, og det å få innsikten i dette store nettverket som kreves av mennesker med ulike styrker og bakgrunner var uvurderlig i denne forskningen. Et slikt verdi-nettverk kan inkludere personer som
tilrettelegger for kultur: scener, finansinstitusjoner og andre støttespillere.
Prosjektet kan sånn sett klassifiseres som et verdi-verksted, hvor vi som kunstnere utvikler produkter sammen med de som har
behov for det vi kan tilby. I vårt tilfelle Opera til folket. I løpet av dagene i Oslo fikk vi knytte kontakter og arbeide kreativt med et mangfold av mennesker innen kulturlivet. Alt fra sjefer, billettører, regissører, pianister og andre sangere.
Vår bevissthet om det profesjonelle apparatet rundt kreative og utøvende former for kunst økte under denne forskningen, og mekanismer som distribusjon, markedsføring og formidling av de rene arrangementene ble satt i fokus. Markedsføringskanaler som SoMe ble benyttet både før, under og etter prosjektet for å se hvilke effekter dette kunne ha for publikums respons og oppmøte. Den kunstneriske verdikjeden ble tydeligere og klarere for oss begge, og vi føler at dagene i hovedstaden har gitt oss ny innsikt og giv til videre arbeid og forskning på våre studier. Vi tar med oss erfaringene fra denne forskningen inn på øverommet og vil forsøke å implementere disse mekanismene vi har fått en utvidet innsikt i, inn i våre neste prosjekter både på UIA og utenfor.
GJENNOMFØRING OG AKTIVITETER
I ukene frem mot forestillingen fikk vi innsikt i sentrale begreper knyttet til det profesjonelle kulturlivet i Norge. Vi fikk se hvordan markedsføring er et samarbeid mellom utøvende og arrangerende part av et arrangement. Hvilke sider ved produksjonen det kan være lurt å fremheve, og hva som tiltrekker publikum og genererer «klikk» på f.eks. sosiale media. Syvende februar gikk turen med buss inn til Oslo, hvor vi hadde satt av hele dagen til prøver og utforskning av scenerommet, samt samtaler med det profesjonelle apparatet ved Opera til folket. Prøvene ble holdt på Gamle Raadhus på Christiania Torv, midt i hovedstaden. En del av forskningen ble også gjort ved å plassere to forestillinger tett inntil hverandre på samme dag. For ved å gjøre dette får man oppleve hva som fungerer og ikke med tanke på disponeringen av tilgjengelig energi i slike situasjoner. I tillegg hadde Opera til folket tro på prosjektet i sin helhet og regnet med at det burde være mulig å fylle to saler denne dagen. Dermed ble også prøvedagen tilpasset dette. Vi fikk innsikt i hvordan man kan «spare» stemme ved å benytte seg av oktavering, falsettering og på hvilke måter man ellers kunne spare ren muskulær og mental kapasitet til arbeidsdagen som ventet. Magne Fremmerlid gav oss også verdifull innsikt i hva man kan gjøre for å hente opp igjen energi mellom forestillinger.
Erfaringen vi begge gjorde, var at vi etter disse to forestillingene fremdeles hadde energi igjen, og graden av slitenhet rent stemmemessig var overraskende god. Dette er en erfaring som er uvurderlig, ettersom man får testet ytterkantene av sin kapasitet som sanger. Når resultatet da er at man har mer å gi enn man trodde på forhånd så blir dette en virkelig positiv erfaring. En erfaring man kan tenke tilbake på i krevende situasjoner og huske hva man gjorde for å optimalisere egen energibruk både vokalt, fysisk og mentalt. Man håndterer mer enn man tror.
Resultat
Gjennomført prosjekt gav oss uvurderlig innsikt i verdikjedene som kulturlivet spinner rundt. Vi fikk oppleve hvordan et prosjekt fra en idé på et papir kunne bli til en fullverdig scenisk forestilling, og hvordan man som sanger kan tilpasse sin energibruk for å maksimere sin kapasitet ved flere forestillinger innenfor et kort tidsrom. Vi fikk tenke kreativt sammen med profesjonelle kulturutøvere og institusjoner, og vi fikk utfolde oss i og utforske vår egen kunstneriske identitet innenfor disse rammene.
Reem Riyadh og Nils Arne Halle Erstad