Kvinners helse har betydning for deres deltakelse i arbeidslivet. Kvinner har generelt lavere arbeidsdeltakelse, høyere sykefravær og jobber mer deltid sammenlignet med menn. Hormonelle endringer og reproduktive forhold knyttet til kvinnekroppens biologi og fysiologi, kan spille inn på disse mønstrene.
Som forskningsassistent ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder, deltok jeg i et spennende prosjekt som utforsket kvinnehelse i et arbeidslivsperspektiv. Forskningsprosjektet resulterte i en vitenskapelig artikkel, og ga meg verdifull erfaring fra praktisk forskningsarbeid.
Min oppgave som forskningsassistent var å transkribere rådata fra tre fokusgruppeintervjuer med allmennleger. Allmennlegene diskuterte temaer knyttet til kvinnehelse i et arbeidslivsperspektiv, og trakk inn erfaringer, synspunkter og refleksjoner de hadde gjort seg i møte med sine pasienter.
Transkriberingen var en tidkrevende prosess, der jeg måtte lytte nøye og kvalitetssikre at verdifull informasjon ikke hadde gått tapt. Samtidig med jobben som forskningsassistent, tok jeg et emne i kvalitativ metode som en del av masterstudiet i folkehelsevitenskap. Den parallelle transkriberingen gjorde at jeg fikk erfare teorien på en praktisk måte. Dette ga innsikt i både forskningsprosessen og de etiske utfordringene. Transkriberingen har gjort meg én erfaring rikere og kommer godt med i planleggingen av min egen masteroppgave. Det å lytte til intervjuer og transkribere ga meg en dypere forståelse av hvordan man går frem for å trekke ut meningsfull data fra samtaler og identifisere mønstre på tvers av datamaterialet.
Forskning på kvinnehelse og arbeidsliv kan bidra til verdifull kunnskap, som kan bedre vår forståelse av hva som skal til for å kunne tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø.