FORSKNINGSTEMA
Musikkfeltet blir ofte sett på som progressivt, men det eksisterer fortsatt skjevheter i bransjen. Tause normer, maktstrukturer, lønnsforskjeller og usikre arbeids- og foreldrepermisjonsvilkår preger fortsatt mange kvinnelige sangere og musikeres hverdag. I dette forskningsprosjektet ønsket vi å utforske de symbolske sidene ved kvinners kamp for likestilling i musikklivet opp igjennom historien.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Med utgangspunkt i kvinnelige frigjørings- og kampsanger, fra historiske revolusjonære frigjøringssanger til moderne, ikoniske sanger med et feministisk innhold er målet å bygge dette ut til en større forestilling. De ulike sangene vil bindes sammen av verbale innstikk som setter det musikalske inn i kvinnehistorisk kontekst.
Prosjektet vil bli bygget ut i løpet av våren 2026, men under Arendalsuka 2025 fikk vi gjøre et utdrag av denne forestillingen som et slags et pilot-prosjekt. Vi presentere et knippe av sanger som kan sies å ha spilt en viktig rolle i kamp for likestilling og kvinnefrigjøring opp gjennom historien. Vårt musikalske innslag leder over i en paneldebatt bestående av Gunn-Hilde Erstad Haugen (forsker, rytmisk), Astrid Kvalbein (rektor på NMH) og Trude Storheim – statssekretær (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet. Nils H. Sødal var moderator. Alt dette foregikk i UIA-teltet i Arendal.
FORSKNINGSSPØRSMÅL
Vår målsetning med denne forskningen var for det første å vise hvordan sang og musikk har preget samfunn og politikk og bidratt til å bryte ned kvinneundertrykkende glasstak og samfunnsstrukturer opp igjennom historien. Samtidig ønsker vi gjennom dette prosjektet å være en stemme inn i samfunnet for øvrig og skape en debatt knyttet til følgende tema:
*Kunst som politisk og sosial premissleverandør
*Hvordan overleve som ung kvinne i et mannsdominert musikkmarked?
*Makt og innflytelse
*Graviditet og karriere
*Kvinnelig artister/sangere/skuespiller og aldring
Vi studenter opplevde dette prosjektet som en svært rik og bevisstgjørende prosess, og når Alisa-Anastasiia Karieva fremførte en Ukrainsk fredssang, ble det tydelig for oss at også publikum opplevde dette som noe litt spesielt.
Vi gleder oss til å jobbe videre på dette forskningsprosjektet. For ved siden av den rent kunstneriske og musikalske utforskningen, håper og tror vi at dette forskningsprosjektet også kan bidra til å reise konkrete spørsmål knyttet til unge kvinnelige musikere og sangere i dagens musikkmarked:
Hvordan overleve som ung kvinne i et krevende musikkmarked i dag?
Hvordan overleve som aldrende kvinnelig artist eller klassisk sanger i et marked som etterspør stadig yngre utøvere?