Jeg ble kontaktet av Tobias, som tilbød meg å bidra i datainnsamlingen til prosjektet. Det var vanskelig å takke nei til en slik forespørsel – ikke bare fordi Tobias er en dyktig og høyt respektert professor ved Universitetet i Agder, men også fordi det å bli valgt ut av ham opplevdes som en anerkjennelse av mine egenskaper og mitt engasjement. For meg signaliserte det at han hadde tillit til at jeg kunne håndtere oppgaven på en ansvarlig og kompetent måte, og derfor takket jeg ja med en gang.
Prosjektet ble ledet av professor Kim Peters ved University of Exeter, i samarbeid med professorene Ellen K. Nyhus og Tobias Otterbring ved Universitetet i Agder. Jeg hadde ansvar for deler av den norske datainnsamlingen.
Selve datainnsamlingen var en omfattende og tidvis krevende prosess. Den stilte høye krav til struktur, tålmodighet og evne til å kommunisere med mange ulike mennesker. Samtidig var det nettopp dette som gjorde erfaringen så verdifull. Jeg fikk anledning til å utfordre meg selv, tilegne meg ny kunnskap og utvikle meg både faglig og personlig. Det oppstod naturligvis noen utfordringer underveis, men jeg gjorde mitt ytterste for å bidra med høy kvalitet og vise initiativ i møte med vanskelige situasjoner.
Å være en del av et internasjonalt forskningsprosjekt ga meg et unikt innblikk i hvordan akademisk samarbeid på tvers av landegrenser faktisk fungerer. Jeg lærte hvor viktig struktur, presisjon og effektiv kommunikasjon er.
Avslutningsvis vil jeg uttrykke min dype takknemlighet for å ha fått være en del av dette prosjektet — en lærerik reise og en mulighet jeg verdsetter høyt. Jeg håper mitt bidrag har vært til nytte, og jeg vil gjerne anbefale andre å gripe sjansen dersom de får muligheten til å bidra til et forskningsprosjekt. Erfaringen har ikke bare styrket min interesse for forskning, men også vist meg hvor mye man kan vokse når man tar på seg krevende oppgaver og samarbeider med flinke folk på høyt nivå.