Prosjektet vi deltok på heter “Revitalisering av Kongens senter – Fremtidens bo- og aktivitetsformer for eldre”. Stiftelsen “De eldres hjem” har gitt i oppdrag til UiA og CoLab å undersøke hvordan Kongens Senter kan brukes og utvikles i framtiden. I dag fungerer senteret både som et sted for kommunale boliger og som et aktivitetssenter, blant annet for Aktiv Senior. Selv om disse delene ligger under samme bygg, har det lenge vært lite kontakt mellom dem. Samtidig har flere av lokalene behov for oppgradering. Derfor ønsket man å få et tydeligere bilde av hvordan senteret kan utnyttes bedre og skape mer verdi for flere grupper.
Vi var tre masterstudenter ved masterprogrammet Samfunnsplanlegging, sted og prosess, som fikk muligheten til å hjelpe til i prosjektet. I løpet av prosessen deltok vi på totalt to medvirknings-workshoper. Workshopene samlet deltakere fra offentlig sektor, næringsliv, skoler og frivilligheten. Målet var å utforske framtidige muligheter og diskutere hva som skal til for at senteret kan bli en bedre møteplass og ressurs for lokalsamfunnet.
Ved den første workshopen var deltakerne inndelt i tre grupper og vi hadde ansvar for å observere og skrive referat fra hver vår gruppe. Ved den andre workshopen var vi borverter, der vi skulle følge samtaler ved hvert vårt bord og bidra til å strukturere innspillene fra deltakerne.
Dette arbeidet ga oss både innblikk i hvordan medvirkning organiseres i praksis, og erfaring med samarbeid mellom mange ulike aktører. Det som gjorde størst inntrykk på oss, var hvor mye man kan få til når mennesker med helt forskjellige roller deler erfaringer. Selv om deltakerne hadde ulike ståsteder og faglige bakgrunner, oppdaget vi at mange av bekymringene og ønskene som ble løftet fram, likevel hadde tydelige felles punkter. Flere var opptatt av bedre sambruk av lokaler, mer aktivitet på tvers av generasjoner og et ønske om å bevare senteret som en inkluderende møteplass. Det overrasket oss hvor raskt en felles forståelse kan vokse fram når folk får rom til å snakke sammen og høre hverandre ut.
Gjennom denne prosessen fikk vi også se hvor komplekst et tilsynelatende enkelt planleggingsprosjekt faktisk er. Det å få innblikk i hvordan ulike aktører vurderer behov, muligheter og utfordringer, gjorde oss mer bevisste på hvor viktig det er å lytte til flere stemmer. Samtidig merket vi hvor vanskelig det kan være å samle mange ønsker til én tydelig retning. Det ga oss en konkret erfaring med at planlegging ofte handler om å balansere ulike hensyn, og ikke nødvendigvis å finne én “riktig” løsning.
Alt i alt har prosjektet gitt oss en bedre forståelse av hvor stor rolle samarbeidet spiller i utviklingsprosesser. Erfaringen har gjort oss mer opptatt av tverrfaglighet og av å involvere brukere og aktører tidlig i planleggingen. Dette er innsikt vi vet vi kommer til å ta med oss videre, både i studiene og i framtidige jobber som samfunnsplanleggere. Vi sitter igjen med en sterkere tro på at gode løsninger blir til når mange får være med og forme dem.

