Et innspillingsverk på seks låter skrevet av Jonas Sjøvaag; ledet og produsert av Jenni Øiom Askvig.
MÅL
Målet for mitt sysslement som produsent for Spirit of Rain V2 var å arrangere ut og spille inn et verk på seks låter i studio. Oppdraget var gitt av Jonas Sjøvaag og låtene er skrevet av ham. Som produsent for Spirit of Rain V2 skal jeg lage min tolkning av låtene. Sjøvaag lager sin egen versjon av verket (Spirit of Rain V1). Verkene skal oppstå uten særlig innblikk i hvordan de to versjonene formes.
RAMMER
Med utgangspunkt i undertegnede og Jonas Sjøvaag sine prater:
Materialet jeg fikk fra Sjøvaag var blekker med akkorder, melodi og tekst. Jeg mottok ingen lydfiler, og fikk også beskjed av oppdragsgiver at jeg kunne gjøre hva jeg ville. Å få beskjed om at du kan gjøre hva du vil, kan oppleves konkret, men likevel så ukonkret at man ikke vet helt hvor man skal begynne.
Produsentens (undertegnedes) utgangspunkt:
Jeg er opptatt av å løse opp fast form med improvisasjon. Utfordringen ligger i at hendelser i musikken skal skje organisk, samtidig som det trengs noen rammer.
Et annet ord for det er sømløshet. Sømløshet i seg selv er ikke det øverste nivået musikkskaping. Likevel synes det å være en vanskelig kunst å mestre. Til dette verket legger jeg vekt på konseptet om å gå fra et improvisert strekk til et uttenkt strekk. Oppnåelsen av sømløshet avhenger av musikerens og lytterens tilstedeværelse.
I dette prosjektet har tanken som kunstnerisk produsent hele tiden vært å strebe etter utvikling av uttrykket. Det blir lekt med besetning, elektronikk, dynamikk og instrumentering. I tillegg har det vært viktig for meg å følge intuisjonen til musikken, og også tidvis grave lenger inn for å finne gull-løsninger som ikke er like åpenbare ved første øyekast.
Besetning:
Da jeg valgte besetning og musikere ville jeg ha en blanding av soundscape-makere, stødige akkompagnatører og spennende improvisatører. Det viktigste av alt: musikere med åpne sinn: Et viktig kriterium for prosessen var at musikken skulle oppleves meningsfull for den individuelle musiker.
Bandet så slik ut:
Jenni Øiom Askvig – saxofon
Ingri Jordahl Østensen – vokal med elektronikk
Didrik Hogness – piano og vokal
Kristina Rusdal – el-gitar
Fredrik Lindseth – kontrabass og el-bass
Vemund Strypet – trommer
TANKER ETTER ENDT INNSPILLING
Spirit of Rain V2 har blitt organisert slik at alle låtene er mulig å gjøre i ett strekk og samtidig ha en mening i seg selv. Jeg er spent på om skillene mellom komposisjon og improvisasjon er tydelig for lytteren. Det er en mulighet for at dette ikke er en så interessant link som jeg tenker, men det er også helt greit.
Verket har fått et livepreg der tekstene har vært både vært primære og sekundære. Hele veien jobber ensemblet med å tråle gjennom forskjellige sjangerblandinger.
De fleste låtene ble spilt inn i hele takes.Vi forsøkte også å ta opp hele verket for å få rett følelse. Vi erfarte at det ble en tidkrevende prosess og at vi spillemessig hadde planlagt mange momenter og overganger.
Når det gjelder ytre påvirkninger er det viktig å påpeke at mine medmusikere har hatt en selvsagt rolle i resultatet. Man kan tenke seg at jeg som produsent har latt meg påvirke av hva jeg så for meg at Jonas Sjøvaag hadde likt og ikke likt. Jeg har jo ikke lyst til å skuffe med resultatet mitt.
Forskjell mellom V1 og V2
Sjøvaags album er preget av synther, trommemaskiner og prosessert vokal. Forskjellige besetninger er med på å lage en større skille mellom disse to albumene. Vi har gått for helt forskjellige stemninger i albumene, og på låtindividualitet. Samtidig opplever jeg det som lett å høre at det er samme låt/verk til tross for forskjellig uttrykk.
Man kunne muligens sett en større likhet i albumene hvis begge albumene hadde hatt et live-uttrykk.
Egen læring
Jeg har fått en unik mulighet til å lede et ensemble med talentfulle musikere. Jeg sitter igjen med relevant erfaring å ta med seg etter endt grad. Det har vært spennende å få teste ut egne konsepter, idealer i musikken og finne ut hvordan man skal arbeide med en annen persons komposisjoner. Jeg takker Jonas Sjøvaag for en unik mulighet og for tiltroen.