Dette semesteret har jeg deltatt i et forskningsprosjekt om familieråd. Min oppgave har vært å transkribere tilsammen seks intervjuer.
Jeg hadde lite erfaring med transkribering fra før, og det har dermed vært en bratt læringskurve. Jeg har transkribert manuelt og uten andre hjelpemidler, og det har vært et tidskrevende arbeid. Noen ganger har det vært vanskelig å høre hva som sies, eksempelvis på grunn av bakgrunnsstøy eller uklar tale, noe som gjorde transkriberingen vanskeligere.
Samtidig har jeg også lært mye, både om familieråd og transkribering som en viktig del av en forskningsprosess, hvor hver pause og hvert ord kan være betydningsfullt. Transkribering er på ingen måte enkelt arbeid og krever mye oppmerksomhet, og jeg har fått stor respekt for det arbeidet som ligger bak forskning. Selv merket jeg også progresjon underveis, hvor jeg på et tidspunkt fikk mer “tak på det” og hvordan det skal gjøres, noe som bidro til at det ble enklere. Underveis i transkriberingen måtte jeg også anonymisere dersom informantene nevnte navn, stedsnavn eller annen informasjon som kan avsløre deres eller andres identitet. Dette bidro til at jeg måtte reflektere rundt hvilken informasjon som faktisk kan brukes til å identifisere, og det synes jeg av og til kunne være vanskelig å vurdere. Dette har gitt meg økt forståelse for hvordan man kan ivareta personopplysninger o.l. Dette semesteret har vi også hatt høy arbeidsmengde i våre fag, og selv om det til tider har vært travelt, har å kombinere skole med dette prosjektet lært meg mer om hvordan jeg kan være effektiv og strukturere tid på en god måte slik at frister blir overholdt.
Samlet sett opplever jeg å ha fått økt kompetanse om familieråd, prosessen i en transkriberingsprosess, strukturering av intervjuer og hvordan små detaljer kan ha stor betydning. Selv om det har vært tidkrevende, har det også vært veldig lærerikt. Jeg opplever at dette kan være svært nyttig erfaring mot fremtidige oppgaver og eventuelt masteroppgaver.
Takk for muligheten!