I februar var jeg så heldig at jeg ble rekruttert av min foreleser og veileder til å være med i et forsknings- og innovasjonsprosjekt. Prosjektet ReMed handler om å bygge opp et sterkt forhold mellom media og demokrati, og ser på aktuelle problemer som synkende tilhørighet og tillit til tradisjonelle medier. Gjennom arbeid med profesjonelle journalister, alternative innholdsprodusenter og innbyggere i Norge, Spania, Tyskland, Østerrike, Irland, Tsjekkia og Belgia, vil studien gi kunnskap på feltet og foreslå policy.
Jeg har fått være med i ulike deler av prosjektet. En av oppgavene mine besto av å kartlegge ulike nyhetsaktører i Norge, og samle kontaktinformasjon til disse i et spørreskjema. Her ble det samlet inn rundt 400 forskjellige aktører som tilhørte «political alternative media», «news startups», «social media influencers», «corporate media» og «fact checkers». Spørsmålene som tilhørte prosjektet ble oversatt til norsk av meg, og sendt ut. Hovedpoenget var å finne ut av motivasjonen deres, hvilke fokusområder som påvirker arbeidet de gjør, deres syn på medias frihet i Norge, og litt om deres bakgrunn som journalister. Vi var totalt sett fornøyd med antall aktører som ble identifisert, så vel som hvor mange som svarte på spørreundersøkelsen. N=77, så om lag 20 % deltakelse.
En annen oppgave besto av å identifisere en potensiell innbygger som kunne delta i etnografiske observasjoner og intervjuer, for å se hvordan de samhandler med sosiale medier i produksjon, distribusjon og konsum av innhold opp mot ReMeD sine overordnede utfordringer, også gjennomføre disse intervjuene med deltakeren. Dette var en kjempegod lærdom å ta med seg videre, både metodisk og praktisk, som er særlig relevant til oppgaven jeg skal skrive for min masteravhandling. Mye av poenget var å bygge et godt forhold til informanten, for å gjøre de komfortable til å snakke om sine digitale vaner. Her tok jeg også en liten del av planleggingen, og fikk litt innsikt i kravene man må ha oppfylt for SIKT-søknaden tilhørende prosjektet.
Ikke minst har jeg fått være med på en del spennende dager tilhørende prosjektet, som da vi skulle presentere det på Arendalsuka, hvor jeg fikk bidra med en liten del av mine observasjoner rundt min generasjon sine vaner, og med et møte med utdanningsdepartementet til den franske ambassaden hvor min veileder og meg diskuterte prosjektet, og mer, med dem. Avslutningsvis skisserte jeg et første utkast til årsrapporten for prosjektet, som oppsummerte arbeidet som var gjennomført, informantprofilene og bakgrunnen for våre valg i informantprosessen.
Dette er erfaring jeg aldri ville vært foruten, og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å delta, og for at jeg valgte å ta den, selv i en travel hverdag. Jeg vil rette en stor takk til mine forelesere som engasjerte meg i dette, Abit Hoxha og Kenneth Andresen, for deres inklusive innstilling til en student i forsknings- og innovasjonsprosjekt og for den gode og lærefulle kontakten vi har hatt, og til Vito Laterza for hans konsise avklaringer og veiledning.