Denne høsten har jeg hatt gleden av å jobbe videre som studentforsker innen forskning på vandringsmønstre og overlevelse hos sjøørret (Salmo trutta) og laks (Salmo salar). Dette spennende prosjektet er et samarbeid mellom UiA og NORCE i Agder. Hovedområdet for feltarbeidet i år har vært Kvernbekken i Vågsbygd, Kristiansand. Dette er en bekk som renner gjennom skog, og spiller en avgjørende rolle som gyteplass for både sjøørret og laks. Anadrome fiskearter som sjøørret og laks vandrer ut i havet for å vokse og returnerer til ferskvann for å gyte. Mange små bekker som renner ut i sjøen gir til sammen mye gyteplass, og spiller derfor en avgjørende rolle for bestanden av laks og ørret. En sentral del av prosjektet har vært å kombinere feltarbeid med molekylærbiologiske analyser for å få en dypere forståelse av fiskenes biologi og økologi. Dette året har vi valgt å fokusere på arbeidet i Kvernbekken, hvor jeg har bidratt både i felt og på laboratoriet.
Mine oppgaver har vært både varierte og givende. Jeg har tidligere vært involvert i å fange smolt ved el-fiske, og deltatt i å ta skjellprøver for å aldersbestemme individene og vevsprøver for kjønnsbestemmelse. Videre har jeg vært med å PIT-merket smolten, der hver fisk ble utstyrt med en mikrochip med unike identifikasjonskoder. To antenner ble plassert på spesifikke områder i bekken, og vil registrere hver gang en fisk passerer. En leser vil registrere tiden og den unike identifikasjonskoden til hver chip som oppdages. Dette er en nøkkelprosess, da merkingen gir oss muligheten til å spore utvandring fra bekken og overlevelse.
I år har jeg hatt en mer sentral rolle i det molekylære arbeidet. Jeg startet med å isolere DNA fra vevsprøver tatt av laks og sjøørret fra Kvernbekken. Disse prøvene gir grunnlaget for å kjøre polymerasekjedereaksjon (PCR), en metode som lar oss amplifisere spesifikke DNA-sekvenser for videre analyser. Det isolerte DNA-et skal brukes til både kjønnsbestemmelse og artsbestemmelse. Dette er en viktig del av prosjektet, da vi ønsker å undersøke om det er forskjeller i vandringsmønster mellom kjønnene og artene. For eksempel er det en hypotese om at hannfisk i større grad blir stående i bekken over lengre tid, mens hunnfisk oftere vandrer ut i sjøen.
Å kombinere feltarbeid med molekylærbiologi har gitt meg et helhetlig perspektiv på forskningen, og jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å bidra til prosjektet. Denne erfaringen har styrket min lidenskap for biologisk forskning og har uten tvil lagt et solid grunnlag for min fremtidige karriere.