I slutten av mai pakket vi tørrdrakter, vannfast papir og dro i felt – for å være med på et forskningsprosjekt om østers. Dette var ikke bare et vanlig feltkurs, men en del av forskningsprosjektet “Langtidseffekten av fjerning av stillehavsøsters på flatøstersbanker” der vi fikk mulighet til å bidra til reell forskning sammen med forskere fra UiA og svenske samarbeidspartnere.
Østersrydding – mer enn friluftsliv?
De siste årene har mange kystområder blitt invadert av stillehavsøsters (Magallana gigas), en art som danner tette banker og kan fortrenge vår hjemlige flatøsters (Ostrea edulis). For mange ødelegger de badeopplevelsen – de har skarpe skjell som det er lett å skjære seg på, og er derfor upopulære på strendene. I flere av disse områdene har det vært gjennomført ryddeaksjoner for å fjerne stillehavsøsters, men ingen har egentlig visst om dette faktisk hjelper flatøstersen. Får den bedre levekår av slike tiltak?
Dette forsøker prosjektet å finne ut av.
Feltarbeid med sledekamera og ruteanalyser
Oppdraget vårt var å gjøre en såkalt gjeninventering av tidligere undersøkte lokaliteter – det vil si at vi besøkte de samme stedene som var ryddet for stillehavsøsters mellom 2018 og 2021. Vi brukte en egenkonstruert videoslede a.k.a. Sledvig, en metallramme utstyrt med et GoPro-kamera, som vi dro langs bunnen i transekter. Slik kunne vi filme bunnsubstratet og dokumentere forekomstene av flatøsters, stillehavsøsters og blåskjell – uten å måtte dykke eller forstyrre området fysisk. Vi brukte også metallkvadrater til å gjøre ruteanalyser fra land. Dette er en lite invasiv metode hvor vi noterte antall og dimensjoner av østersene som fantes inne i metallruten.
Vi jobbet altså både fra båt og på land, og fikk førstehåndserfaring med forskningsmetoder som brukes i marin overvåkning. Neste steg i prosessen blir å analysere videomaterialet, telle østersindivider på skjerm og føre inn feltnotater digitalt.
Hva lærte vi?
Prosjektet ga oss innsikt i hvordan marine forskningsprosjekter planlegges og gjennomføres. Vi fikk praktisk erfaring med feltarbeid, videoanalyse og datainnsamling, og ikke minst et innblikk i hvordan forskning kan bidra til bedre forvaltning av marine økosystemer. Det var også inspirerende å jobbe tett med forskere som er interessert opptatt av det de gjør – og som tok oss på alvor som medforskere, ikke bare studenter.
Vi håper vårt bidrag kan hjelpe forskerne med å vurdere de langsiktige effektene av østersrydding – og kanskje også påvirke hvordan slike tiltak blir planlagt i framtiden.
Takk!
Vi vil takke Universitetet i Agder og “Studenter i forskning”-programmet for støtten som gjorde dette mulig. Vi anbefaler sterkt andre studenter å søke slike prosjekter – det er den beste måten å lære på, og veldig gøy!