Inspirert av AlphaFold, Googles bruk av kunstig intelligens, for å forutsi proteiner basert på aminosyrefrekvenser, håpet jeg og professor Årstein Justnes å kunne bruke kunstig intelligens til noe lignende, men samtidig noe ganske annet. Planen var å se om vi kunne finne en KI-modell som var god nok til å la oss visualisere dødehavsruller i 3D.
Over lengre tid har Årstein og nettverket hans tilknyttet det tidligere forskingsprosjektet «The Lying Pen of Scribes», jobbet med store databaser som kartlegger fragmenter og manuskripter fra de såkalte «dødehavrullene», som ble funnet på Vestbredden (Palestina) mellom 1947 og 1956. Mye av grunnen til at funnet av dødehavsrullene ble ansett som så sensasjonelt er at deler av tekstene er veldig tett opp mot den hebraiske bibelen (gamle testamentet), og blir dermed ansett som svært viktig av både kristne og jøder. Tilknyttet denne forskingsgruppen er blant andre professor Stephen Reed (University of Jamestown, USA) som har jobbet tett med dette nettverket for å kartlegge det vi vet om fragmentene og manuskriptene, og føre det inn i store databaser [1]. På bakgrunn av disse databasene, samt en innsamling av mål og påstander som andre forskere på dødehavsrullene har kommet med opp gjennom, håpet vi å kunne lage modeller som viste om målene virker plausible – og i det hele tatt mulige. Problemet ligger selvfølgelig i at de aller fleste manuskriptene er i stor grad moderne konstruksjoner, satt sammen av veldig små fragmenter funnet i eldgamle huler.
Jeg har i flere år jobbet av og på sammen med Årstein, og lært meg å kjenne en del av dette materialet. Mitt utgangspunkt som ikke-troende, filosof og data-mann gir meg imidlertid et litt annet perspektiv enn en del av de andre som jobber med dødehavsrullene. Jeg er ikke interessert i det tekstlige innholdet, men heller de etiske betraktningene og materialet i seg selv som arkeologiske, fysiske artefakter. Derfor passet det bra at Årstein foreslo et prosjekt som gikk ut på å kartlegge målene på artefaktene, og se om vi kunne bruke fancy, ny kunstig intelligens for å visualisere det på en god måte.
Vi begynte prosessen med å teste ut en del modeller på noen enkle mål, men fant snart ut at dette skulle bli en utfordring. Dette er først og fremst fordi de fleste modellene, i alle fall på tidspunktet vi testet, er dårlige til å følge nøyaktige, millimeterpresise mål uten å improvisere på egen hånd, spesielt når det kommer til visualisering. Vi så også på muligheten for å bruke andre 3D-programmer, og heller bruke KI som hjelp mens vi manuelt modellerte, men vi konkluderte med at dette ville bli alt for ressurs- og tidkrevende for et prosjekt som dette, og det ville uansett vært helt nytteløst å oppskalere, og dermed miste mye av sin verdi. Etter mange timers testing og feiling innså vi at modellene som vi testet (ChatGPT, Claude, Copilot ++) ikke var egna til denne typen arbeid, uten å ha en modell som var spesielt trent for et slikt formål. Vi ser for oss at det kan gå i fremtiden – kanskje når de store modellene blir enda bedre eller når vi får en spesielt trent modell på modellering av lignende materiale. Dødehavsrullene alene er nok et for lite materiale, men kanskje dersom lignende arkeologiske funn kan brukes i treninga av modellen.
Dessverre er dette et av prosjektene med et negativt resultat, sett fra utgangspunktet som vi satt ut med. Vi har imidlertid hatt svært mange gode samtaler både underveis og i etterkant om hvordan vi ser for oss at vi kan bruke resultatene og ideene videre, og jeg tror det har vært lærerikt for oss begge. Til ettertanke tror vi også vi bør tenke nøye over hvor mye ferskvann og naturtap vi er villige til å ofre for å få noen 3D-modeller av potensielt tusenvis av fragmenter. Hadde det kommet til å bli brukt? Ville forskere funnet det nyttig? Hvor mange ville dø på grunn av hetebølger og vannmangel? Finnes Gud? -og om ikke: Er disse tekstene egentlig så viktige da?
Ja, vi filosofer er irriterende.
Thor Eivind Forberg
———
[1] Det skal nevnes at professor Reed er en svært viktig skikkelse på dette feltet, og har jobbet med dette materialet og kartleggingen av det i mange år før forskingsprosjektet «The Lying Pen of Scribes». I den forstand er ikke all informasjonen «ny», men organiseringen av det inn i en digital, søkbar database er gjort sammen med forskere og studenter i Norge.