Arabiske Dødehavsruller

475414954_1348079739717255_905957286767802266_n.jpg

Hvordan er praksisen rundt hvem som oppbevarer verdifull kulturarv? Hvordan blir eldre tekster ivaretatt, og av hvilken interesse? Dette er et sentralt tema i arbeidet med eldre manuskripter.

I dette forskningsprosjektet har jeg fått fokusere på arabiske manuskripter og fragmenter fra Dødehavsrullene. Disse ble funnet mellom 1947 og 1956. Arbeidsoppgavene mine omhandlet arbeid i startfasen der jeg gjorde søk etter hvilke arabiske manuskripter som eksisterer blant funnene i Qumran, dagens okkuperte Palestina. Jeg utførte søk i databaser, studerte fragmenter og oversatte fra arabisk til norsk. Her er det snakk om alt fra ord til enkle bokstaver.

Det finnes flere arabiske manuskripter, likevel er få offentliggjort. Flertallet av artikler og nettsider nevnte bare så vidt at det ble funnet arabiske manuskripter, uten noe videre info. Arabisk ble kun nevnt avslutningsvis som et tillegg til fragmentene på hebraisk, arameisk og gresk. Andre nevnte ikke arabisk i det hele tatt. Vi har arabiske fragmenter fra år 600-1000 e.v.t. Likevel er det gjentakende at arabisk uteblir.

Wadi Murabba-at
Det ble gjort funn av fem arabiske tekster skrevet på papir. I 1955-56 ble det funnet én kvittering, én kontrakt, og tre ulike tekster omtalt magiske. Disse er datert mellom år 900-1000.

Khirbat Hamra Ifdan
Første papyrusfunn i Jordan, i 2013. Arabiske tekster datert rundt år 600-750. Disse fragmentene er gjort rede for, men er ikke publisert.

All forskning foregikk fra Kristiansand, frem til jeg på eget initiativ dro til Jordandalen. Det var min andre tur til Palestina. Denne gangen med mål om å se de arkeologiske områdene i Qumran. Vestbredden var, og er under israelsk militær kontroll. Israel Nature and Parks Authority kontrollerer Qumran, ref. de arkeologiske områdene med grotter i fjellene rundt Jordandalen. Denne reisen ble ikke som ventet, for jeg ble nektet adgang til internasjonalt anerkjent okkupert palestinsk område. Jeg ble dermed nektet adgang til Qumran av israelske myndigheter på tross for mitt norske statsborgerskap.

Forskningsprosjektet The Lying Pen of Scribes er et svært interessant, og til tider et frustrerende prosjekt – som jeg har dyp respekt for.

Deltakelse i prosjektet har gitt meg mer kompetanse i forhold til database-søk, kritisk tenkning, og ikke minst en bedre forståelse for hvordan politiske og økonomiske interesser påvirker hvilken tilgang verdenssamfunnet har til verdifulle eldre, historiske tekster.

Jeg takker Professor Årstein Justnes for at jeg fikk muligheten til å bidra, og håper arbeidet jeg gjorde vil være til nytte for veien videre. Professoren ga tydelige oppgaver underveis, og jeg fikk jobbe selvstendig.

Lykke til videre!