I fire dager i august sto en kran og løftet last helt av seg selv, midt i Norges største energimesse. Ingen operatør, ingen fjernkontroll, og ingen som holdt i lasten.
Universitetet i Agder deltok på ONS 2026 (Offshore Northern Seas) i Stavanger 24.–27. august, på GCE NODEs Agder-paviljong i Hall 9 – en fellesstand med ti andre Node-bedrifter. Messen samler rundt 70 000 besøkende fra energinæringen. Det vi tok med oss dit, var en levende demonstrasjon av autonom lasthåndtering fra UiA Motion Lab.
Demonstrasjonen ble gjennomført av oss to som studenter, gjennom to prosjekter støttet av ordningen Støtte til studenter i forsknings- og innovasjonsprosjekt 2026: «Autonom lasthåndtering på ONS 2026: Klargjøring og testing av demo» og «Autonom lasthåndtering på ONS 2026: Rigging og drift av stand». Det første tok demoen fra delsystemer til en ferdig, testet rigg; det andre tok riggen til Stavanger og holdt den i drift gjennom messen.
Systemet
En nedskalert, elektrisk knekkbomkran er montert på en Stewart-plattform med seks frihetsgrader, som gjengir bevegelsene til et fartøy i sjøen. Kranen flytter last mellom plattformdekket – «båten» – og bakken – «havnen» – mens plattformen beveger seg under den, både autonomt og manuelt, med aktiv bølgekompensering.
Det som gjør av- og påkobling mulig uten en person ved lasten, er Autonomous Hooking System (AHS), en patentsøkt UiA-oppfinnelse: en passiv kule-og-klo-kobling der kloa på kranen fanger en kule på lasten, holder den med tyngdekraften og slipper den igjen ved en motsatt bevegelse. Ingen strøm i koblingen. Å hekte av og på er det siste steget i et løft som fortsatt krever et menneske, og det er dette steget AHS fjerner.
Demoen bygger på masteroppgaven vår, der kran og plattform ble integrert til ett ROS 2-styrt system med en sanntids digital skygge i NVIDIA Isaac Sim.
Fra lab til messegulv
Klargjøring og testing handlet om integrasjon: mekanisk, elektrisk og i ROS 2, fram til en repeterbar demosekvens i autonom og manuell modus med aktiv bølgekompensering. Så kom robusthetstestingen, og med den en enkel drifts- og feilsøkingsrutine for messebruk.
Rigging og drift var messen selv – transportklargjøring, frakt til og fra Stavanger, opprigg og fintuning på standen, fire dager med demonstrasjon, nedrigg og mottak tilbake ved UiA.
Skillet mellom de to viste seg å være reelt. En oppstilling som fungerer i Grimstad, er ikke det samme som et anlegg som skal kjøre feilfritt i åtte timer om dagen, fire dager på rad, foran publikum som stiller spørsmål mens det går.