Som vitenskapelig assistent ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder deltok jeg i prosjektet: COIL – Internasjonalt Profesjonsrettet samarbeid om Urbefolkning (CIPU). I løpet av våren 2024 samarbeidet 13 barnehagelærerstudenter ved UiA med 17 studenter med urfolksbakgrunn fra Canada om et prosjekt tilknyttet begge lands urbefolkning.
Collaborative Online International Learning (COIL) er en nyskapende læringsform, hvor det samarbeides digitalt. Min jobb gikk ut på å transkribere fokusgruppeintervjuer. I disse intervjuene snakker UiA-studentene som deltok i prosjektet om sine erfaringer, og om læringsutbyttet de sitter igjen med av å ha deltatt i et digitalt samarbeid.
Transkriberingen var en tidkrevende prosess som krevde høy konsentrasjon fra min side. Både for å lytte ut riktige ord, men også når det kom til å skille de ulike personene fra hverandre. Det hendte jeg måtte gå tilbake for å kvalitetssikre transkriberingene underveis i lyttingen. Etter at jeg hadde fullført alle fokusgruppeintervjuene, foretok jeg en ekstra lytting med det transkriberte datamaterialet foran meg for å kvalitetssikre arbeidet.
Erfaringen gjorde at jeg fikk god innsikt i hvordan transkribering av rådata kan utføres, og som sagt fikk jeg erfare at det kan være en svært tidkrevende prosess. Transkriberingen gav meg også innsikt i selve temaet prosjektet handlet om, og jeg fikk oppleve å identifisere ulike mønstre på tvers av de ulike fokusgruppeintervjuene. Ved å utføre en slik jobb i praksis, føler jeg at jeg også fikk en dypere forståelse for selve prosessen, enn jeg sannsynligvis ville gjort ved å lese om den.
Jeg er selv student på Master i barnehagekunnskap, og jeg er helt sikker på at dette arbeidet er noe jeg kommer til å dra stor nytte av i prosessen rundt min egen fremtidige masteroppgave. Samtidig var det også spennende å høre studentenes tanker om fordeler og ulemper ved et digitalt samarbeid på tvers av kontinenter. Takk for at jeg fikk muligheten til å delta i prosjektet!