På Naturmuseum og botanisk hage, UiA, fikk jeg mulighet til å dykke ned i hjertet av biologiens kokebok, DNA. Jeg fikk mulighet til å bistå som vitenskapelig assistent på prosjektet: «Husspissmus- ny fremmedart for Norge. DNA-analyser for å finne opphavsland.»
Min sommer ble derfor dominert av Husspissmus (Crocidura russula), og det store spørsmålet: Hvor kommer husspissmusen i Norge fra? La oss først avklare hvorfor fremmede arter er lurt å se nærmere på. Fremmedarter, også kalt invaderende arter, slik som husspissmus, har historisk tatt over områder og ressurser til innfødte arter i tillegg til å være bærer av sykdom. Husspissmusen har i Irland redusert antallet dvergspissmus (Sorex minutus) (Gargan et al. 2016, Browett et al. 2023) og er bærer av bakterien Leptospira, som kan gjøre mennesker syke (Nally et al. 2016).
I Norge er husspissmus foreløpig kun dokumentert i Rogaland, sør-vest Norge (Van der Kooij and Nyfors 2023). Ved å sammenlingne DNAet til husspissmuss funnet i Norge med individer fra andre land, vil slektskap mellom individer kunne fortelle hvor husspissmusen i Norge kommer fra. Oversikt over spredningsruter kan potensielt hjelpe å redusere spredningen av husspissmusen i Norge. Mitt arbeid er et av de første stegene i en slik kartlegging ved hjelp av DNA-analyse. Hovedfokuset mitt var DNA-ekstrahering av mer enn hundre individer samlet i tre land ved hjelp av Jeroen van der Kooij.
DNA-ekstrahering er en prosess der DNA fjernes fra celler gjennom flere steg. Dette høres kanskje komplisert ut, men det er en spennende prosess fylt av molekyler og egenskapene deres. Et slik arbeid krever laboratorielokaler tilpasset et slikt arbeid, ulike kjemikalier og ulike arbeidstrinn.
Dagen begynte med rengjøring av arbeidsplass og utstyr, for å redusere fremmed DNA til prøvene. DNA forurensning mellom prøver er en stor feilkilde, og alt utstyr, inkludert hansker, som var blitt brukt måtte rengjøres mellom hver prøve. Arbeidet ble utført i steg. Steg 1: Klargjøre vev. Steg 2: Ulike trinn for å ødelegge cellene og få ut DNA. Steg 3: Separere DNA fra alt annet i cellene og rense DNAet. Steg 4: Sjekke om DNA er ekstrahert. Dagen ble avsluttet med en ny runde rengjøring av arbeidsplass og alt utstyr og dokumentering av arbeidet.
Arbeidet krevde både nøyaktighet, struktur og forståelse. Forståelse av hvor viktig hvert steg er, hva som er viktigst å være nøyaktig på og hvordan lage seg gode rutiner på laboratoriet, er erfaringer jeg har utbedret. All laboratorieerfaringen min fra studiet og bioteknologisk kunnskap gjorde at jeg sammen med veileder kunne vurdere hvordan arbeidet mitt kunne forbedres og effektiviseres.
Min erfaring på laboratoriet som vitenskapelig assistent gav definitivt mersmak. Inni hver celle, på alt levende, ligger det utrolige utforsknings- og læringsmuligheter. Bioteknologiens verden er en forunderlig og fantastisk verden jeg gjerne utforsker mer.
Kilder:
Browett, S. S., Synnott, R., O’Meara, D. B., Antwis, R. E., Browett, S. S., Bown, K. J., Wangensteen, O. S., Dawson, D. A., Searle, J. B., Yearsley, J. M., & McDevitt, A. D. (2023). Resource competition drives an invasion-replacement event among shrew species on an island. Journal of Animal Ecology, 92, 698–709. https://doi.org/10.1111/1365-2656.13855
Gargan, L.M., Cornette, R., Yearsley, J.M. et al. (2016) Molecular and morphological insights into the origin of the invasive greater white-toothed shrew (Crocidura russula) in Ireland. Biol Invasions 18, 857–871 (2016). https://doi.org/10.1007/s10530-016-1056-y
Nally JE, Arent Z, Bayles DO, Hornsby RL, Gilmore C, Regan S, et al. (2016) Emerging Infectious Disease Implications of Invasive Mammalian Species: The Greater White-Toothed Shrew (Crocidura russula) Is Associated With a Novel Serovar of Pathogenic Leptospira in Ireland. PLoS Negl Trop Dis 10(12): e0005174. https://doi.org/10.1371/journal.pntd.0005174
van der Kooij, Jeroen and Nyfors, Ebbe. (2023) «Citizen science reveals the first occurrence of the greater white-toothed shrew Crocidura russula in Fennoscandia» Mammalia, vol. 87, no. 5, 2023, pp. 442-450. https://doi.org/10.1515/mammalia-2023-0042