Jeg har våren 2026 deltatt som forskningsassistent i forskningsprosjektet SpedAim Kohort. Studien er landsdekkende og et samarbeidsprosjekt mellom flere av landets universiteter som UIA, UIB, UIO, UIS og UIN. Et mål er å finne ut mer om barns utvikling av språk, lesing, skriving, matematikk og sosiale ferdigheter. Barna som kartlegges er i alt 750 stk. De er uselekterte og født i 2018. Det vil si at de nå går i 2.klasse på barneskolen og er 7-8 år. Kartleggingen startet i barnehagen og hensikten er å følge disse barna en gang i året frem til de blir 18 år.
Testbatteriet denne våren består av 12 ulike deloppgaver som går ut på å måle elevens ferdigheter i ordlesing, fonologisk avkoding, ortografisk (bokstav) gjenkjenning, fonemisk (lyd) bevissthet, leseflyt, leseforståelse, skriveferdigheter og sosiale og emosjonelle ferdigheter.
Oppgaven min som forskningsassistent går ut på å oppsøke og kontakte de utvalgte skolene og deres kontaktperson. Sammen avtaler vi møte, sted og tidspunkt for kartleggingen av hver enkelt elev. Det er viktig at vi kan sitte mest mulig uforstyrret mens kartleggingen foregår, en til en. Jeg gjennomgår alle deloppgavene med eleven og noterer resultatene på en I-Pad. Systemet inneholder stopp-funksjoner som gjør at ved f. eks. flere feilsvar, kutter den og går videre til neste oppgave.
Jeg har lært at barn i dette prosjektet er såkalte «myke» forskningsobjekter. De er små mennesker som utfører et arbeid hvor de gir forskerne informasjon og datamateriale om barns utvikling av skriving, lesing, matematikk og sosiale og emosjonelle ferdigheter. De trenger å trygges i kartleggings-situasjonen og oppleve ekstra omtanke, støtte, varme og mestringsfølelse, der det er mulig. Som utdannet lærer oppleves det litt underlig å ikke skulle hjelpe eleven. Løsningen blir å rose innsatsen, og ikke om svaret er riktig eller galt. Iblant blir det likevel åpenbart for eleven selv at hen har svart feil. Da er det om å gjøre å trøste, og oppmuntre med ord om at denne feilen har mange andre barn også gjort! Det hjelper på mismotet som kan oppstå for den som ønsker å vise seg fra sin beste side.
Heldigvis venter det en belønning i form av et diplom for eksellent gjennomført deltakelse og et ark med fargeglade stikkers (klistremerker). Det blir min belønning å se dem vokse, når de mottar diplom og stolte går tilbake til klassen. De har nemlig gjort en viktig jobb for hele Norge! Dette gjelder også de barna som i utgangspunktet var litt skeptiske til jobben vi skulle gjøre.
Fagmessig har det vært en unik opplevelse å få nærmest demonstrert deler av kursinnholdet vårt på masterstudiet i spesialpedagogikk denne våren. Det er utbytterikt å oppleve de ulike elevers ferdigheter og variasjonene i disse. Som testleder får man en unik innsikt og kan sammenligne de ulike prestasjonene underveis. Testverktøyet er standardisert slik at elevene utfører de samme oppgavene under så like betingelser som mulig. Jeg får demonstrert eksempler på hvordan modeller fra teorien ser ut i praksis. Dette har gitt meg flere lærerike og nyttige synsvinkler og erfaringer.