Vi er tre studenter innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk, som har vært en del av Lesehundprosjektet ved Universitetet i Agder. Lesehund er hunder som er trent opp til være til stede og lytte til barn og unge når de leser høyt. Forskningen som finnes på lesehund indikerer en positiv effekt på barns leseopplæring, med at det blant annet fører til høynet motivasjon og leseglede; men forskningen på lesehund er fremdeles relativt begrenset, og det trengs derfor mer forskning for å se hvordan det påvirker barn og unges leseopplæring.
Lesehundprosjektet ved UiA tar utgangspunkt i en elevgruppe på småbarnstrinnet, hvor elevene leser høyt både for en lesevenn og en lesehund. Alle leseøktene ble filmet uten at noen fra forskningsgruppen var til stede, og har senere blitt dekodet både kvalitativt og kvantitativt. I løpet av vår tid som forskningsassistenter har vi blant annet klippet videoer av elevene som leser for en lesevenn, som er kjent praksis i norsk skole, og en lesehund med hundefører. Prosjektet har et ABAB-design (kvasi-eksperiment), som består av en såkalt “baseline” + intervensjon. “Baseline” er den normale praksisen, altså å lese høyt foran lesevenn. Intervensjon er det tiltaket en innfører som skal måles opp mot den normale praksis, i dette prosjektet er intervensjonen en lesehund, med hundefører.
Etter at videoene ble klippet lastet vi videoene inn i analyseprogrammet MAXQDA hvor vi kodet videosekvenser med ulike koder i et forsøk på å få relevant kvantitativ informasjon om konsekvensene av intervensjonen. Eksempel på koder vi brukte for å få et innblikk i ulikheten mellom de to gruppene var “konsentrert lesing”. Med å kode sekvensene av “konsentrert lesing”, hadde vi mulighet til å finne ut hvor mange ord i minuttet elevene leser. Vi gjorde dette med å telle antall ord i den totale leseøkten og satte deretter sekvensen “konsentrert lesing” opp mot antall ord i den totale leseøkten og fant dermed ord/min. Det innledende forsøket med å utforske antall ord/min ga ikke de store utslagene, men antyder en svak positiv effekt. Når denne fasen er ferdig kodet vil vi utvide kodegrunnlaget med flere variabler som “lesefeil”. På den måten vil vi styrke de foreløpige funnene og gjøre forskningen i større grad valid.
Deltakelsen i Lesehundprosjektet har vært svært lærerikt, givende og interessant. Det å få være med på dette forskningsprosjektet har vært spennende, fordi vi har fått sett og deltatt i hvordan forskning fungerer her ved UiA, og hvor mye arbeid det ligger i bearbeidingen av alt materialet etterpå. Vi opplever å ha blitt mange erfaringer rikere, og har lært mye både om Lesehundprosjektet og om forskning generelt i løpet av vår tid med prosjektet.