I løpet av mitt andre år som forskningsassistent har jeg fått muligheten til å utvide min forståelse og erfaringer innen forskning på vandringsmønstre og overlevelse hos sjøørret (Salmo trutta) og laks (Salmo salar). Dette spennende prosjektet er et samarbeid mellom UiA og NORCE i Agder, og i år har vi også inkludert Østeråbekken i Tvedestrand i tillegg til Kvernbekken og Sagbekken i Vågsbygd, Kristiansand. Utforskningen av disse bekkene har avslørt interessante økologiske forskjeller som kan påvirke fiskens vandring og overlevelse. Anadrome fiskearter som sjøørret og laks vandrer ut i havet for å vokse og returnerer til ferskvann for å gyte. Mange små bekker som renner ut i sjøen gir til sammen mye gyteplass, og spiller derfor en avgjørende rolle for bestanden av laks og ørret. Kvernbekken renner gjennom skog, mens Sagbekken er dominert av bebyggelse og utfordringer fra gjedde (Esox lucius), som sannsynligvis spiser mange av de små ørretene og laksene som vokser opp der. Østeråbekken har sine egne unike karakteristikker som vi nå undersøker for å forstå hvordan disse påvirker fiskens vandring og overlevelse. Denne bekken renner rett ut i en større fjord, med et langvarig marint verneområde, der fisken går direkte ut i saltvann. I Vågsbygd renner bekkene ut i Kjosbukta med brakkvann, og vi lurer på om dette gjør det lettere for fisk i bekken å vandre frem og tilbake mange ganger uten å måtte gjennomgå smoltifisering for å kunne tåle vanlig saltvann.
Mine oppgaver har vært både varierte og givende. Hovedsakelig har jeg vært involvert i å fange smolt ved el-fiske, som er en fiskemetode der et apparat sender ut pulserende strøm. Fisken som blir utsatt for det elektriske feltet blir midlertidig immobilisert ved at nervesystemet forstyrres, og forårsaker muskelsammentrekninger på fisken. Dette gjør at fisken flyter opp i vannet, og kan plukkes for videre undersøkelser. I år fanget vi smolt både i Kvernbekken og Østeråbekken.
Jeg har også deltatt i å ta skjellprøver for å aldersbestemme individene og vevsprøver for kjønnsbestemmelse. Videre har jeg vært med å PIT-merket smolten, der hver fisk ble utstyrt med en mikrochip med unike identifikasjonskoder. To antenner ble plassert på spesifikke områder i bekken, og vil registrere hver gang en fisk passerer. En leser vil registrere tiden og den unike identifikasjonskoden til hver chip som oppdages. Dette er en nøkkelprosess, da merkingen gir oss muligheten til å spore utvandring fra bekken og overlevelse.
En ny oppgave for meg i år var å isolere DNA fra vevsprøver av smolten på laboratoriet for å kjønnsbestemme fisken. Dette var en spennende prosess som ga meg dypere innsikt i molekylærbiologiske metoder og deres bruk i forskning. Denne erfaringen har ikke bare forbedret mine tekniske ferdigheter, men også utvidet min forståelse av hvordan genetiske analyser kan brukes til kjønnsbestemmelse. Det viktigste vi vil finne ut er kjønn på fisken, siden vi vil undersøke om hanner og hunner tar ulike vandringsvalg. Det er en hypotese om at hanner i større grad blir stående i bekken over flere år, mens hunner som regel vandrer ut.
Deltakelsen i dette forskningsprosjektet har gitt meg en unik mulighet til å lære og bidra til vitenskapelig kunnskap. Jeg har lært viktigheten av samarbeid og tverrfaglig tilnærming ved å arbeide med forskere fra ulike fagområder. Arbeidet med fiskehåndtering og teknologisk datainnsamling har gitt meg praktiske ferdigheter som vil være verdifulle i min videre utdanning og karriere. Gjennom aktiv deltakelse har jeg ikke bare bidratt til vitenskapelig kunnskap, men også utvidet min egen horisont innen biologi og økologi. Denne erfaringen har styrket min lidenskap for feltet og vil uten tvil forme min fremtidige karriere på en positiv måte.