De siste to månedene har jeg tilbragt veldig mye tid på en kirkegård. Noe som kanskje kan høres rart ut for de fleste. Jeg har nemlig hatt den gleden å få være med på et observasjonsstudie knyttet til Allehelgensdag. Noe som innebar at jeg måtte bruke en hel søndag ute på en kirkegård fra ni på morgenen til ni på kvelden. Du tror kanskje at det kan ha vært kjedelig eller noe trist å være ute på en kirkegård på dagen nærmest knyttet til døden i den norske kulturen, men det var faktisk ganske interessant.
Tiden ute på kirkegården på Allehelgensdag ble brukt til å observere mennesker og hvordan de tilbragte tiden sin på kirkegården. Jeg fikk se mange ulike mennesker, ulike følelser og ulike grunner for å være på kirkegården. Jeg fikk se mennesker sørge over sine kjære i fellesskap og alene. Hvordan de sørget fremkom på flere måter. Noen tok til tårer og tilbrakte tiden i stilhet, mens andre smilte, fortalte vitser og snakket med kjente som kom med samme mål. Jeg fant dagen veldig interessant og følte den unike stemningen.
Prosjektet inkluderte også mye telling, noe jeg skal være ærlig om at var litt slitsomt. PÅ allehelgensdag telte vi antallet graver med tente lys i noen seksjoner av kirkegården på morgenen og på kvelden telte vi alle gravene med tente lys på hele kirkegården. To-tre uker senere måtte jeg ut igjen og telle antallet gravminner/gravstener, det var over 8000 i alt.
Jeg opplevde prosjektet som veldig interessant og det var virkelig noe spesielt å skulle komme så nære på et tema som døden. På tross av den enorme mengden telling, så har jeg ingen anger rundt å skulle ha hjulpet til i et prosjekt som dette. Takk så meget for at jeg fikk denne muligheten.