Vi er to studenter som går master i pedagogikk og barnehagekunnskap på Universitet i Agder, og har deltatt på et forskningsprosjekt for å utforske hverdagen til elever som bor og går på skole på et skip i ett år på VG2. Prosjektet har, gjennom intervjuer med elevene og dekaner på skipet, prøvd å fange opplevelsene i denne spesielle tilværelsen. Vi har transkribert ulike intervjuer med elever av begge kjønn, som kommer fra hele verden. Forskningen vil blant annet bli brukt av en masterstudent for sin masteroppgave.
Gjennom intervjuene beskriver elevene en ofte lang hverdag, hvor de har vanlig skole i tillegg til maritime oppgaver som blant annet vakthold.
Flertallet av elevene beskriver at til tross for lange dager, oppleves tiden på skipet som veldig gøy. De har muligheten til å bli kjent med mange ulike mennesker og deres kultur og tradisjoner. De opplever at dette har påvirket egen toleranse for andre mennesker som er ulike fra dem, da de blir kjent med mennesker de ellers aldri ville blitt så gode venner med. Mange av elevene beskrev også et stort samhold, ettersom det kan være tunge dager, men som de gjennomfører sammen.
Mange opplever denne opplevelsen også som motiverende for å gjennomføre skolearbeid, da det er stor variasjon i hverdagen, i tillegg til at de har mindre tid å gjøre det på, noe som gjør at de blir mer effektive. Noe annet som var interessant var, spesielt hos elevene i USA, var opptatt av hvordan denne opplevelsen kom til å se ut på søknaden til «college». Mange av disse elevene sikter seg inn på Ivy League skoler, og mener skolene i dag ser mer etter bare et godt karakterkort. De forteller hvordan det å ha vært med på en annen tilværelse, møtt mange nye mennesker, og kommet seg gjennom en noen ganger tung hverdag, viser at de kan komme med noe annet enn det andre elever som har gått på vanlig «High School» kan. De opplever at denne erfaringen gir de mye pågangsmot og stå på vilje.
Videre forklarer noen av elevene hvordan denne reisen har vært fin på grunn av skolegangen og det maritime aspektet, men opplever at det beste har vært den personlige utviklingen de selv har hatt. Som 17-åringer har de alltid bodd hjemme, hvor foreldre tilrettelegger for mye av hverdagen deres. Nå derimot blir elevene tvunget til å ta ansvar over sitt eget liv, og blitt mer selvstendige. Oppsummerende har elevene opplevd denne muligheten som svært verdifull på mange ulike måter, noe de ikke ville vært foruten.
Gjennom å ha deltatt i denne forskningsprosessen, har vi fått innblikk i en helt annen tilværelse enn vår egen, hvilket har vært svært verdifullt og engasjerende. I tillegg har det vært lærerikt å lære seg å transkribere, og å se at det ligger mye bak alle deler i et forskningsprosjekt.