Denne sommeren hadde jeg jobb som student i forskning ved Universitetet i Agder, hvor jeg fikk være med på et spennende prosjekt om amfibier. Prosjektet har pågått i over to år, og målet har vært å finne ut hvordan man best kan samle inn og analysere DNA fra amfibier. Dette er viktig arbeid, siden amfibier er blant de mest truede dyregruppene i verden, påvirket av både sykdommer, klimaendringer og tap av leveområder. En av de største truslene er soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), som har spredt seg globalt og ført til dramatiske bestandsnedganger og til og med utryddelser. Bd er allerede påvist i Norge, men heldigvis ikke på Sørlandet. Prøvene som ble samlet inn til prosjektet i 2023 og 2024 ble også analysert for DNA fra Bd – heldigvis uten funn. Miljøendringer og den globale spredningen til Bd-soppen viser hvor viktig det er å ha gode og pålitelige metoder for prøvetaking og DNA-analyser.
Prosjektet har involvert flere bachelorstudenter underveis. I min bacheloroppgave, som jeg skrev sammen med en medstudent, undersøkte vi ulike metoder for DNA-ekstraksjon og sammenlignet resultatene. Tidligere studenter har hatt fokus på selve prøve innhentingen og vurdert hvilke metoder som ga best resultat både når det gjaldt DNA-konsentrasjon, renhet og hensyn til dyrevelferd. Til sammen gir disse delprosjektene en helhetlig forståelse av hvordan man kan sikre gode prøver til videre analyser, blant annet for å overvåke Bd.
I løpet av sommeren fikk jeg ansvar for å bearbeide og analysere flere prøver. Jeg brukte blant annet Qubit til å måle DNA-konsentrasjon – et instrument som gir presise målinger av DNA-mengde – og qPCR (kvantitativ PCR), som både kan påvise og kvantifisere DNA. Med qPCR blir det mulig å få en nøyaktig oversikt over hvor mye DNA som finnes i prøvene, samtidig som man kan avdekke eventuelle spor av Bd soppen.
Gjennom dette arbeidet fikk jeg lære nye laboratorieteknikker og opparbeide meg mer erfaring med å jobbe selvstendig på lab. Det var en motiverende opplevelse som gjorde meg tryggere i praktisk laboratoriearbeid, og som ga meg et tydeligere bilde av hvordan molekylærbiologi kan brukes i forskning på bevaring av truede arter.