Som sivilingeniørstudent ved Universitetet i Agder har jeg deltatt i et forskningsprosjekt som undersøker hvordan 3D-printet betong tåler frost sammenlignet med tradisjonell betong (B45M40).
Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med PhD-student Sushmita Baral, og med faglig veiledning fra Dmitry Vysochinskiy.
3D-printing av betong er en ny og spennende teknologi som kan redusere både materialsvinn, byggetid og kostnader. Samtidig vet vi fortsatt lite om hvordan denne typen betong oppfører seg i kalde klimaer, og det ønsket jeg å finne ut mer om.
I første steg blandet vi de to forskjellige betongtypene og satte prøver i vann etter et døgn. Deretter, etter bestemte dager (7, 14, 21, 42 og 76), testet vi både 3D-printet og tradisjonell betong ved å utsette prøvene for gjentatte fryse- og tine sykluser. Prøvene ble målt for massetap og endringer i trykkfasthet for å se hvordan materialene reagerte.
Resultatene var interessante. I noen tester viste 3D-betongen bedre frostmotstand enn vanlig betong, mens den i andre tilfeller var mer sårbar. Dette viser at det fortsatt trengs mer forskning før vi fullt ut forstår hvordan 3D-printet betong tåler kulde over tid.
Arbeidet krevde presisjon, særlig i laboratorieprosessen under betongblandingene.
Dette prosjektet har ikke kommet helt mot slutten ennå, det vil si at det trengs videre arbeid med både testing og kutting av prøvene som ble støpt i bjelkeformer. Det er et spennende og lærerikt prosjekt, og jeg kommer til å fortsette samarbeidet neste semester for å følge opp de endelige resultatene. Så langt har det vært ganske inspirerende å se hvordan små forskjeller i betongblandingen kan ha stor effekt på resultatene.
Gjennom dette prosjektet har jeg lært mye om eksperimentelle metoder, som nøyaktighet ved beregninger, tidsmåling og veiing av ingredienser under blandingene.
Jeg har fått innsikt i hvordan teknologi kan bidra til mer bærekraftige byggemetoder, og hvor viktig det er å forstå materialenes oppførsel under ulike forhold.
Videre arbeid og inspirasjon
Som bachelorstudent skrev jeg oppgave om UHPC (Ultra-High Performance Concrete), og nå jobber jeg med mitt spesialiseringsprosjekt om rehabilitering av bruer ved bruk av UHPFRC. Dette forskningsprosjektet om 3D-printet betong har vært både lærerikt og inspirerende, og det har motivert meg til å utforske flere egenskaper ved ulike betongtyper.
Erfaringene herfra har også vært nyttige for mitt kommende masterprosjekt, der jeg skal se nærmere på hvordan UHPFRC kan brukes til rehabilitering av eldre broer, særlig med tanke på utfordringene som kalde klima gir for betongkonstruksjoner.
Å delta i dette forskningsarbeidet har vært både lærerikt og motiverende. Det har gitt meg verdifull erfaring som jeg tar med meg videre, og en dypere forståelse for hvordan forskning kan bidra til å utvikle byggebransjen i en mer bærekraftig retning.